Content:

 
Magne Nylenna

Hva er samfunnsmedisin?

Michael 2016;13: 79–85.

Alle leger har behov for samfunnsmedisinsk kompetanse. Men samfunnsmedisinen skiller seg så mye fra andre medisinske fagområder at innholdet kan være vanskelig å gripe og... Les mer »

Øivind Larsen

Samfunnsmedisin – ord og begreper

Michael 2016; 13: 86–103.

I medisinske miljøer er diskusjoner om hva samfunnsmedisin egentlig er, en gjenganger. Særlig gjelder dette i forbindelse med etablering av undervisningsopplegg, utarbeidelse av... Les mer »

Kristian Hagestad

«Gå inn i din tid!»

Michael 2016; 13: 104–109.

Offentleg helse- og legearbeid har lang historie i Noreg, men faget samfunnsmedisin blei ein medisinsk spesialitet først i 1984. Samfunnsmedisinen må til ei kvar tid vere tilpassa den... Les mer »

John Gunnar Mæland

Samfunnsmedisin og folkehelsearbeid

Michael 2016; 13: 110–119.

Samfunnsmedisin og folkehelsearbeid er ikke identiske begreper, men har mye til felles. Begge har varierende meningsinnhold, avhengig av kontekst og faglig ståsted. Folkehelsearbeidet i Norge... Les mer »

Ingrid Sivesind Mehlum

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Michael 2016; 13: 120–125.

Samfunnsmedisin handler om samspillet mellom samfunn og helse, mens arbeidsmedisin omhandler forholdet mellom arbeid og helse. De to fagområdene har mye felles, men det er også til dels... Les mer »

Einar Braaten

Samfunnsmedisin i lokalsamfunnet

Michael 2016; 13: 126–134.

Lokalsamfunnet stiller egne krav til samfunnsmedisineren og hans fagfelt. Kommunelegen er ofte alene til å utføre de samfunnsmedisinske oppgavene ute i kommunen. Oppgavene er like i... Les mer »

Astrid Nylenna

Samfunnsmedisineren i den sentrale helseforvaltningen

Michael 2016; 13: 135–141.

Mens samfunnsmedisineren i kommunen jobber med lokalsamfunnet som nedslagsfelt, jobber samfunnsmedisineren i den sentrale helseforvaltningen med hele landet og hele samfunnet og helsevesenet som... Les mer »

Henning Mørland

Samfunnsmedisin som legespesialitet

Michael 2016; 13: 142–145.

Samfunnsmedisin, både som begrep og som fagområde, kan tilnærmes og defineres på ulike måter. Fra en vid innfallsvinkel som «sammenhengen mellom samfunn og... Les mer »

Kjell Haug

Samfunnsmedisin i grunnutdanningen

Michael 2016; 13: 146–151.

Samfunnsmedisin er et viktig fag i undervisningen av medisinske studenter i Norge. I den nye studieplanen i medisin ved Universitetet i Bergen som ble introdusert høsten 2015 er... Les mer »

Knut Mork Skagen

Studentundervisningen i samfunnsmedisin: Vennligst forstyrr!

Michael 2016; 13: 152–156.

De medisinske fakultetene i Norge har valgt forskjellige modeller for undervisning i samfunnsmedisin. Ved NTNU er det 11. semesteret (semester IIIC) i sin helhet viet samfunns- og allmennmedisin. I... Les mer »

Steinar Westin

Samfunnsmedisinsk forskning

Michael 2016; 13: 157–171.

Etter at samfunnsmedisin ble opprettet som et eget medisinsk spesialistfag på 1980-tallet, oppstod det uklarheter om bruken av fagbetegnelsen samfunnsmedisin. Noen ønsket å... Les mer »

Øivind Larsen

Global samfunnsmedisin: WHOs oppgaver i endring

Michael 2016; 13: 172–176.

Viktige lærdommer fra et studiebesøk ved Verdens Helseorganisasjon (WHO) i Genève i april 2016 er at WHO siden 1990 har lagt stadig større vekt på bekjempelsen av... Les mer »

publication-image

Search in Michael

Translate (By Google)

Contact:

Michael, c/o professor Øivind Larsen | p.o.box 1130 Blindern | N-0318 Oslo, Norway |

Epost: oivind.larsen@medisin.uio.no